|
| Dag 5 - 14 april 1996 I Israel ankom Frankrikes utenriksminister Herve de Charette og Storbritannias forsvarssekretær Michael Portillo for å prøve å få i gang en diplomatisk dialog mellom partene. U.S.As statssekretær Warren Christopher som nå flere ganger hadde vært i kontakt med partene over telefon, hadde ikke møtt den velvilje han gjerne ønsket. Mye av årsaken til dette var Clintons entydige støtte til den Israelske operasjonen. Peres uttalte i media at tiden ikke var inne for forhandlinger og at operasjonen ville fortsette til Libanesisk og Syrisk regjering hadde satt en stopper for Hezbollahs Katyusha skyting mot Nord-Israel. Libanons statsminister Rafik Hariri som sa i et intervju med CNN at han hadde ingen mulighet til å avvæpne Hezbollah geriljaen i sør, appellerte til den Israelske regjering om at eneste løsning på den økende konflikten var en total og uforbeholden Israelsk tilbaketrekking fra de okkuperte områder. Å avvæpne Hezbollah var det samme som å anerkjenne Israelsk okkupasjon og ville bli sett på som forræderi av den muslimske befolkning i sør. Og la til:
Dette må vel sies å være en sannhet med modifikasjoner i og med at et av Hezbollahs mål er å gjøre Israel/Palestina til en muslimsk stat med Jerusalem som hovedstad. Et mål som vel selv de mest radikale muslimer egentlig ikke har så stor tro på. Årsaken til Hezbollahs popularitet og støtte i folket er sannsynligvis mer på bakgrunn av at det er den mest aktive aktøren i motstandskampen mot den Israelske okkupasjonen og at det faktisk er Hezbollah og Amal som driver det meste av sykehus, skoler og andre sosiale tjenester i Sør-Libanon. I Beirut begynte nå flyktningstrømmen fra sør å bli et stort problem for regjeringen som ikke hadde innkvarterings muligheter, mat eller medisiner til de stadig større mengdene av flyktninger som kom til hovedstaden. I noen områder av Beirut delte Hezbollah og Amal ut matforsyninger og etablerte sykehus for flyktningene. I den nordøstlige delen av Beirut hadde Israelske styrker på ny bombet en kraftstasjon, en bygning Israel mente var Hezbollahs hovedbase for radiostasjonen «The Voice of the Oppressed». Hezbollahs TV stasjon al-Manar hadde kvelden i forveien vist 70 kamuflasje kledde geriljasoldater som sverget selvmordsaksjoner og festet eksplosiver til kroppen. Nabih Berri, parlamentarisk talsmann i den Libanesiske regjering og øverste leder i Amal, besøkte skoler, sykehus og tilfluktsrom i sør for å undersøke tilstanden til de gjenværende i Sør-Libanon. Hans kone som driver en hjelpeorganisasjon i Libanon oppsøkte flyktninger i FN-leire og delte ut tepper, madrasser og mat som det var stor mangel på.
En FN-kolonne som var på vei til
landsbyen Majdal Zoun med mat og medisiner, måtte returnere da de
ble tatt under tung artilleri ild ved al-Mansouri. Soldatene som var
fra Norge, Irland, Polen og Nepal måtte søke dekning under
kjøretøyene da artilleri granatene slo ned 10-15 meter fra
kolonnen.
I Qana prøvde Fijianske FN-soldater å forhandle med Hezbollah etter at de hadde montert opp en Katyusha rampe ved en av UNs CP’er. Forhandlingen som førte til skuddveksling mellom Hezbollah og FN resulterte i at en FN offiser ble skutt i brystet og måtte evakueres til Naqoura. Hezbollah avfyrte i løpet av dagen
i overkant av 100 Katyushas mot Nord-Israel hvorav en traff en
synagoge og såret fem sivile. Fra FMR leiren kunne vi se en rekke
Katyusha avfyringer fra Qana, en av disse landet i FNs hovedkvarter
i Naqoura uten at den forårsaket skade på noe personell. IDF hadde
også i løpet av dagen skutt 4200 artilleri granater, utført 52
helikopter angrep og nærmere 300 fly raid over UNIFILs vestre AO.
De totale tapstall var kommet opp i 33 drepte og over 100 såret på
Libanesisk side etter femte dag av operasjon «Grapes of Wrath». |
