|
|
Dag 8 - 18 april 1996
NABATIYEH
Av familien på 11 var det bare Ibrahim på 18 år som overlevde i tillegg til faren som var på pilegrimsreise til Mekka. Fawziyya som 3 dager i forveien hadde født en sønn døde sammen med åtte av barna hennes. Tragedien ville vakt verdenspressens oppmerksomhet hadde det ikke vært for massakren i Qana senere på dagen som overskygget denne hendelsen totalt. QANA Israelske radarsignaler registrerte to separate mål i Qana hvor avfyringene kom fra. Det første ca. 200 meter sørvest for FN-leiren 1-20HQ (Fijibatts hovedkvarter) og et annet mål ca. 350 meter sørøst for leiren. Data rapporten med målene ble umiddelbart sendt IDFs Nord kommando og til en artilleri avdeling nær grensen ved byen Yarine . Det ene artilleribatteriet, i avdelingen som består av tre batteri med fire M-109 A2 (155 mm) hver, avfyrte kl 1407-1412 trettiåtte (38) granater hvorav en tredjedel var luft temperert. Et annet batteri avfyrte i tidsrommet 1411-1417 førti (40) granater mot målet i Qana.
Norplatoon hadde vært ute på oppdrag om natten og flere i troppen lå og sov da nedslagene begynte. I og med at område rundt leiren var blitt bombet regelmessig under hele operasjonen var det ikke så mange som reagerte på nedslagene og vi antok at det bare var et av de daglige angrepene. Etter noen minutter da vi hørte at artilleri ilden ikke avtok, gikk enkelte medlemmer ut for å se hvor nedslagene var. Alvoret gikk først opp for oss da vi så at flere granater traff Fiji HQ og at det brant inne i leiren. Etter at Grapes of Wrath ble innledet hadde mange sivile - for det meste kvinner og barn - søkt tilflukt i FN-leiren i Qana og etter en telling den 14. April var det 745 sivile som befant seg i leiren.
Mens vi sto der i Camp Grotle og var vitne til det som senere skulle vise seg å ende i en ufattelig menneskelig tragedie hørte vi en «drone» som sirklet over område mens granatene fortsatte å lande i leiren, to angrephelikoptre kunne også observeres et par km. sørøst i området Kafra-Yatar. En «drone» er et lite fjernstyrt «spion fly» som filmer området under seg og kan dermed «se» hvor granatene lander. Kameraet i flyet sender direkte levende bilder til Israel som kan lede artilleri ilden etter bildene de mottar fra flyet. På sambandet hørte vi en Fijiansk soldat som rapporterte til UNIFIL OPS i Naqoura at hovedkvarteret ble bombet og at en Fijiansk soldat var såret. 1-20HQ som er en forholdsvis liten leir hadde ikke tilfluktsrom til mer en de Fijianske soldatene og noen få sivile, så vi antok at skadene var langt større en det vi hørte over radioen. De nesten 800 flyktningene oppholdt seg i prefabrikkerte små brakker med vegger av tilnærmet «papp» og som ikke hadde sjanse til å stå imot splint regnet som følge av de luft tempererte granatene. Da granat ilden lettet klargjorde vi troppen for å rykke ut med assistanse, fra de sårede i leiren kunne vi høre smerteskrikene som et ekko over hele område. Fra Norplatoon var vi 14 norske og 5 Fijianske soldater som lastet opp på to SISU’er. Ambulansen ble bemannet av en Irsk, en Fijiansk og en Nepalesisk soldat, og i og med at det brant inne i leiren ble vannbilen klargjort og bemannet av en Norsk og to Finske soldater. I det vi ankom 1-20HQ hadde panikken spredt seg i leiren, sivile og soldater var i sjokk og hele situasjonen var preget av kaos. Mange av oss hadde ikke tidligere sett et lik og synet som møtte oss med kvinner og barn som var lemlestet, brent og med avrevne kroppsdeler var nærmest uvirkelig. Utrolig nok var ingen FN-soldater drept, men tre Fijianere var hardt skadet og måtte evakueres. Det ene laget fra Norplatoon fikk i oppdrag å eskortere ambulansen til 1-15 Helipad hvor Italair sto klar med helikopter for transport til sykehuset i Naqoura. I 1-20HQ lastet det andre laget av SISU’en og begynte førstehjelp på de sårede i leiren. Flere ambulanser fra forskjellige Libanesiske organisasjoner var også ankommet leiren, sanitetspersonell fra Hezbollah, Amal og Leb Army var også på åstedet.
Det som gjorde redningsarbeidet spesielt vanskelig var brannen i flere av bygningene og slukkingen av denne ble iverksatt umiddelbart. Huset hvor de fleste av flyktningene hadde oppholdt seg hadde fått flere direkte treff og var totalt utbrent med flere titalls omkomne som resultat. De sårede ble tatt hånd om på best mulig måte og evakuert til lokale sykehus med sivile biler og ambulanser.
Etter 10-15 minutter returnerte eskorte laget fra Norplatoon og kunne delta i redningsarbeidet i leiren, en sperrelinje ble etablert for å holde de sivile unna og for å prøve å få oversikt over de skadde og drepte i leiren. Brannen i bygningene var nå under kontroll og arbeidet med å få de omkomne ut ble iverksatt. Etter ca.45 min. ankom hjelpemannskap fra Naqoura, deriblant også tre Norske soldater som hjalp til med å få ut de omkomne. Pressen som også var ankommet var svært pågående og ansamlingen av fotografer og Tv-team var også et problem som gjorde situasjonen enda mer kaotisk. Et spedbarn som hadde omkommet ble holdt opp i været og vist til pressen, en seanse som i våre øyne var helt motbydelig, men for det Libanesiske folket en måte å vise verden hvilken ufattelig tragedie dette egentlig var.
Da arbeidet med å få de drepte ut av bygningene var over ble to flybomber droppet like ved leiren og vi fikk ordre om å returnere tilbake til Camp Grotle. Israel som denne gangen hadde gått langt over streken ved å bombe en FN-leir med hundrevis av sivile flyktninger, viste tydelig sin arroganse ved å droppe nye bomber i området selv om nyhetssendinger av massakren i Qana allerede var sendt verden over. De eksakte tall over drepte i Qana denne dagen vil vi aldri med sikkerhet få vite, arbeidet med å identifisere og telle de omkomne i leiren var en umulig oppgave i og med at de drepte var så til de grader lemlestet. De offisielle tall sier 107 omkomne og ca.200 såret, men det antas at de virkelige tall er atskillig høyere. |
